PMOS (tidligere PCOS), overvekt og fedme

Hvordan påvirker PMOS og fedme appetitt og sult?

Mange kvinner med PMOS beskriver at de føler seg sultne oftere, blir mindre mette etter måltider eller har økt sug etter energitett mat. Disse opplevelsene påvirkes sannsynligvis av flere samvirkende faktorer, blant annet insulinresistens, hormonelle endringer og fedmerelaterte endringer i kroppens appetittregulering. Insulinresistens er vanlig ved PMOS og kan påvirke kroppens energibalanse og stoffskifte. Samtidig forekommer overvekt eller fedme oftere hos kvinner med PMOS, noe som i seg selv kan påvirke kroppens systemer for sult og metthet.

Ved fedme kan kroppens regulering av appetitt endres gjennom påvirkning på flere hormoner og signalveier som styrer sult, metthet og energiforbruk. Mange personer med fedme opplever derfor økt sult, redusert metthet eller økt fokus på mat sammenlignet med personer uten fedme. Også hjernens belønningssystem kan påvirkes, noe som kan gjøre energitett mat mer fristende.

Symptomer ved PMOS: Fra uregelmessig menstruasjon til økt hårvekst

Symptomene ved polyendokrint metabolsk ovariesyndrom (PMOS, tidligere PCOS) varierer mellom ulike personer, men de vanligste er uregelmessig menstruasjon, uteblitt eggløsning og tegn på forhøyede nivåer av androgener (mannlige kjønnshormoner). Mange kvinner oppsøker helsehjelp på grunn av uregelmessig menstruasjon, fertilitetsproblemer, akne eller økt hårvekst.

Vanlige symptomer ved PMOS inkluderer:

• uregelmessig eller uteblitt menstruasjon
• vansker med å bli gravid på grunn av uteblitt eller uregelmessig eggløsning
• økt hårvekst i ansiktet eller på kroppen (hirsutisme)
• akne og fet hud
• hårtap eller tynnere hår på hodet
• overvekt eller fedme
• insulinresistens og andre tegn på metabolsk uhelse

PMOS påvirker imidlertid ikke bare reproduksjonssystemet. Mange kvinner opplever også tretthet, redusert energi, søvnproblemer eller psykiske plager som nedstemthet og angst. I tillegg forekommer metabolske risikofaktorer som forhøyede blodfettverdier, høyt blodtrykk og økt risiko for diabetes type 2 oftere hos kvinner med PMOS enn i befolkningen generelt.

Hvordan symptomene viser seg og hvor uttalte de er, varierer mellom individer. Noen har kun milde plager, mens andre påvirkes mer merkbart i hverdagen. Det er også viktig å huske at ikke alle kvinner med PMOS har overvekt eller insulinresistens.

Slik kan du støtte vektnedgang

Vektnedgang er ofte en viktig del av behandlingen for kvinner med PMOS og overvekt eller fedme. Selv en liten vektnedgang kan forbedre insulinfølsomheten og lindre symptomer.

Tre viktige deler av behandlingen for vektnedgang er kosthold, fysisk aktivitet og, ved behov, legemiddelbehandling.

1. Kostvaner som støtter metabolsk helse

Sunne matvaner med fokus på næringsrike råvarer kan bidra til bedre vektregulering og metabolsk helse. Ønsker man å gå ned i vekt som en del av behandlingen av PMOS

• Velg fiberrike karbohydrater: fullkorn, belgvekster, grønnsaker og andre fiberrike matvarer kan bidra til økt metthet og et jevnere blodsukkernivå etter måltider.
• Prioriter protein: Matvarer som fisk, egg, meieriprodukter, belgvekster og magert kjøtt kan bidra til økt metthet og til å bevare muskelmassen under vektnedgang.
• Inkluder sunne fettkilder: Nøtter, frø, olivenolje og fet fisk er eksempler på matvarer som inngår i mange sunne kostmønstre.

2. Regelmessig fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen ved PMOS. Både kondisjonstrening og styrketrening kan forbedre insulinfølsomheten og bidra til bedre metabolsk helse.

Styrketrening hjelper med å bevare eller bygge muskelmasse, mens kondisjonstrening kan forbedre kondisjonen og støtte kardiometabol helse. For mange anbefales minst 150 minutter med fysisk aktivitet per uke, gjerne kombinert med muskelstyrkende aktivitet 2–3 ganger i uken.

3. Medisinsk behandling

For noen kvinner med PMOS og overvekt eller fedme kan legemidler for vektnedgang være et supplement til livsstilsendringer. GLP-1-reseptoragonister, som semaglutid (Wegovy) og tirzepatid (Mounjaro), kan bidra til vektnedgang ved å øke metthetsfølelsen og redusere appetitten.

Vektnedgang kan bidra til forbedringer av flere hormonelle og metabolske symptomer. Hvor stor effekten blir, varierer mellom individer, og behandlingen bør alltid vurderes ut fra den enkelte personens helse og behov.

Kosthold, fysisk aktivitet og eventuell legemiddelbehandling gir ofte best effekt når de kombineres som en del av en langsiktig og bærekraftig behandlingsstrategi.

Oppsummering

PMOS (tidligere PCOS) er en hormonell og metabolsk tilstand som ofte forekommer sammen med insulinresistens og overvekt. For kvinner med PMOS og overvekt kan vektnedgang bidra til forbedret insulinfølsomhet, bedre metabolsk helse og reduserte symptomer. Kosthold, fysisk aktivitet og, for noen personer, medisinsk behandling kan sammen skape forutsetninger for bærekraftig vektnedgang og bedre helse på lang sikt.