BMI kalkulator
Hva er BMI?
BMI (Body Mass Index) er en metode for å estimere en persons kroppsfett for å vurdere om vekten er innenfor et sunt område.
Dette måles ved å dele vekt (i kilo) med høyde i meter kvadrat.
Vektklasser for BMI-verdier
Hva er normal kroppsmasseindeks?
Referanseverdien for normal vekt (ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO) er mellom 18,5 og 25 (24,9 for å være nøyaktig!). En BMI over 25 er klassifisert som overvektig og en BMI-verdi over 30 som fedme (fedme). En BMI under 18,5 er definert som undervekt.
BMI-indeksen sier derimot ikke mye om kroppssammensetningen din eller hva kiloene dine består av, og en høyere BMI betyr ikke automatisk en fare for helsen din. En kropp med mye muskler (stor muskelmasse) får en høy verdi, og det samme gjelder hvis en person har en sunn vekt, men er relativt kort. BMI kan dermed være en måte å få en ide om hva som er en passende kroppsvekt for deg, men har ikke en direkte forbindelse til fettprosenten din eller prosentandelen av muskelmasse. Og selv om du regnes som overvektig eller overvektig i henhold til BMI, kan kroppen og vekten din være sunnere enn tallene viser. For å få et bedre og sannere bilde av en persons helse- og risikoprofil knyttet til kroppssammensetning, dvs. mengden muskel og fett og hvor fettet befinner seg på kroppen, er det nødvendig med mer avanserte målemetoder.
Den samme referanseverdien for BMI gjelder uansett om du er kvinne eller mann, men for barn gjelder andre intervaller, avhengig av barnets alder. Kontakt skolehelsetjenesten eller BVC hvis du vil vite mer.
For those who have BMI 30, or BMI 27 plus complications or other risk factors it means that you may need medical treatment to support your weight loss. At Yazen have a whole team of committed and dedicated people who can support you along the way. The team includes dietitians, YazenCoaches, doctors, psychologists, personal trainers and digital tools - all to give you a safe and secure weight loss and lasting results.
Måling av midjemåling (midjeomkrets) er en god måte å supplere informasjonen og finne ut om fettet er plassert på en måte som påvirker kroppens organer.
Magefett er knyttet til en rekke helserisiko, mens fett som sitter på baken og lårene vanligvis påvirker helsen i mindre grad. Det er hovedsakelig sykdommer og tilstander relatert til metabolisme som påvirkes av vekten din og midjeomkretsen, for eksempel hjerte- og karsykdommer som høyt blodtrykk (hypertensjon), høyt kolesterol og andre blodlipidforstyrrelser, insulinresistens og forhøyet blodsukker, type 2 diabetes, søvnapné, samt smerter i rygg, knær og andre ledd. Disse symptomene kalles kollektivt metabolsk syndrom, fordi de er relatert til stoffskiftet. Overvekt og fedme øker også risikoen for visse typer kreft.
Sunne spisevaner (et kosthold som tilfredsstiller dine behov og inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, bønner, linser, erter, fullkorn, fisk og en begrenset mengde ultraprosesserte matvarer med raske karbohydrater og mye fett, salt og sukker) er viktig fordi vi skal føle oss bra, så vel som fysisk aktivitet, helst i form av hverdagstrening og tøffere trening som øker hjertefrekvensen litt ekstra og utfordrer musklene dine.
Å ha en vekt innenfor normalområdet er positivt for helsen, men selv om du veier en god del, er det viktig å ha sunne vaner, blant annet for å få deg til å føle deg bra, for at kroppen skal fungere på sitt beste, og for å forhindre dårlig helse knyttet til livsstil og levevaner. Hvis BMI er under 18, 5, kan det være bra å gå opp noen kilo i vekt, blant annet for å opprettholde helse på lang sikt og for å øke sjansene for å få all den ernæringen kroppen trenger.
BMI i forskning
Kroppsmasseindeks brukes også som et screeningsverktøy i forskning, for eksempel for å kartlegge gjennomsnittsvekten i en populasjon eller i visse grupper.
For at det skal være mer nyttig og relevant i en individuell helsevurdering, må BMI suppleres med for eksempel midjeomkrets, blodtrykk, blodprøver og andre målevariabler som sier mer om dine vaner, helserisiko og hva du kan gjøre for å påvirke helsen din. BMI viser bare forholdet mellom vekt og høyde, og tar ikke hensyn til andre faktorer som påvirker helsen din. Noe av det viktigste du kan påvirke deg selv er å spise et sunt kosthold.
Referanseverdier for BMI
Undervekt: under 18,5
Normal vekt: 18,5 - 24,9
Overvektig: 25 - 30
Fedme klasse 1: 30—34,9
Fedme klasse 2: 35—39,9
Fedme klasse 3: 40 og over
Det samme referanseområdet for BMI gjelder kvinner og menn, men ikke barn. Kontakt skolehelsetjenesten eller BVC hvis du vil vite mer.
Suksess Historier
For de fleste har varig vekttap vært umulig.Inntil nå.
Vanlige spørsmål
Nedenfor får du svar på de vanligste spørsmålene om tjenesten. Vennligst kontakt oss dersom du har andre spørsmål eller bekymringer. Vi er her for å hjelpe deg.
Vi bruker vanligvis den aller nyeste typen medisiner, såkalte GLP1-analoger, men legen gjør alltid en individuell vurdering av hvilken behandling som passer best for den enkelte personen.
Fedme/overvekt er en kronisk sykdom. Mange opplever å gå opp i vekt til det nivået man var når man slutter å ta medisinen. Der fordi kroppen alltid strever etter å komme tilbake til maksvekten. Det er ikke farlig å slutte med medisinen for deretter å begynne igjen ved behov. Noen har kanskje endret livsstil i form av mye trening og kosthold, og derfor har oppnådd energibalansen for å holde normalvekten.
Mange forskjellige medisintyper mot fedme har blitt testet via kliniske studier. En av de mest effektive behandlingsformene er GLP-1-analoger. Legemidler anbefales ved fedme (BMI over 30 kg/m²) eller dersom det foreligger komplikasjoner eller risiko ved overvekt med en BMI på over 27 kg/m². Det kan for eksempel være høyt blodtrykk, høyt blodfett, åreforkalkning eller søvnapné. Legemidler kan også brukes for å opprettholde vektnedgangen, for eksempel for de som tidligere har vært kraftig overvektige og har klart å gå ned i vekt, enten ved egen innsats eller via en fedmeoperasjon. Alle autoriserte leger som behandler overvektspasienter kan skrive ut alle godkjente legemidler mot fedme. Det er alltid helsepersonellet som behandler, som har ansvaret for å vurdere den enkelte pasients behov for å sikre riktig behandling i henhold til vitenskap og erfaring.
Ettersom det er kroppens egne lett modifiserte hormon som brukes, er det få og milde bivirkninger. I de store studiene som er gjennomført, er det relativt like bivirkninger mellom placebo og GLP-1. Bivirkninger er vanligst i begynnelsen av behandlingen. Derfor økes dosen gradvis. Du kan føle kvalme, oppblåst mage, diaré, litt magekatarr og forstoppelse. Men med støtte fra en av våre kostholdseksperter unngår de fleste denne type bivirkninger.