Digital fedmebehandling når ut til pasienter med ulik sosioøkonomisk bakgrunn

Yrkesfordeling i en virkelig digital behandlingspopulasjon (PO4.209)

Anna Sommerfeld¹, Kristofer Ringner¹, Elin Skoglund¹, Oliver Willacy¹, Felix Wittström¹, David Buchebner¹, Martin Carlsson¹˒²

¹ Yazen Health AB, Malmö, Sverige

² Institutt for medisin og optometri, eHealth Institute, Linnéuniversitetet, Kalmar, Sverige

INTRODUKSJON

Fedme rammer personer med lavere sosioøkonomisk bakgrunn i uforholdsmessig stor grad, og forekomsten av fedme anslås å være 70–80 % høyere blant voksne med lav inntekt sammenlignet med voksne med høy inntekt i Sverige. Tilgangen til effektiv fedmebehandling er fortsatt ulik mellom sosioøkonomiske grupper, og nye farmakologiske behandlinger er dyre og refunderes ikke, noe som betyr at pasientene selv må dekke hele kostnaden. Dette kan ytterligere forsterke eksisterende helseulikheter i langsiktige behandlingsresultater. Selv om digitale behandlingsmodeller kan forbedre tilgangen og kontinuiteten i behandlingen, er de sosioøkonomiske og yrkesmessige profilene til pasienter som behandles innen digital fedmebehandling fortsatt ikke tilstrekkelig undersøkt.

METODER

Studiepopulasjonen bestod av 40 254 svenske voksne som lever med fedme (gjennomsnittlig BMI ved oppstart: 33,4 kg/m²; gjennomsnittsalder: 49 år; 70 % kvinner) som mottok behandling hos Yazen Health, en autorisert privat svensk helseaktør som tilbyr en tverrfaglig digital behandlingsmodell for personer med fedme.

Yrkesdata ble brukt som en indikator på sosioøkonomisk status og klassifisert i henhold til hovedgrupper fra Standard för svensk yrkesklassificering (SSYK 2012) og Den internasjonale standarden for yrkesklassifisering (ISCO-08). Pasientene ble kategorisert i lav-, mellom- eller høyinntektsgrupper; individuelle inntektsdata var ikke tilgjengelige. Formelle SSYK-baserte klassifiseringer ble beholdt for inntektsgruppering og helseøkonomiske analyser. Selvrapporterte årsaker til behandlingsavbrudd ble analysert deskriptivt. Ledere innen helsevesenet ble klassifisert som helsepersonell for å reflektere helsefaglig utdanning og domenekompetanse, mens ledere i andre yrkesgrupper ble klassifisert etter lederfunksjon.

RESULTATER

Basert på yrkesavledet sosioøkonomisk gruppering ble 35 % av pasientene klassifisert som lavinntektsgruppe, 38 % som mellominntektsgruppe og 27 % som høyinntektsgruppe, sammenlignet med omtrent 12 %, 80 % og 8 % i den generelle svenske befolkningen, ifølge inntektsbasert økonomisk standard (Statistiska centralbyrån, SCB).

Helsepersonell utgjorde den største yrkesgruppen (21,8 %), hvor sykepleiere og helsefagarbeidere utgjorde 72,5 % av denne gruppen (15,9 % av den totale populasjonen), og representerte hovedsakelig lav- til mellominntektsyrker.

Omtrent 25 % av pasientene avbrøt behandlingen, og 12,4 % kom senere tilbake til behandling. Økonomiske årsaker var den hyppigst rapporterte årsaken til behandlingsavbrudd (40,9 %). Tilbakevending til behandling var vanligst blant personer med høy inntekt (61,6 %), mens behandlingsavbrudd oftere var permanente blant pasienter med lav og middels inntekt, hvor kun henholdsvis 8,2 % og 30,7 % kom tilbake til behandling.

Digital fedmebehandling nådde pasienter på tvers av hele det sosioøkonomiske spekteret.

‍

Sykepleiere utgjorde majoriteten av helseyrkene og representerte hovedsakelig yrker med lav til middels inntekt.

Tilbakevending til behandling er ikke uvanlig, men selektiv.

Økonomiske årsaker var den hyppigst rapporterte årsaken til behandlingsavbrudd i alle inntektsgrupper. Den relative betydningen av økonomiske årsaker varierte imidlertid mellom ulike sosioøkonomiske grupper.

Tilbakevending til behandling var vanligst blant personer med høy inntekt (61,6 %), mens behandlingsavbrudd oftere var permanente blant pasienter med lav og middels inntekt, hvor kun henholdsvis 8,2 % og 30,7 % kom tilbake til behandling.

KONKLUSJON

Digitale modeller for fedmebehandling kan engasjere sosioøkonomisk mangfoldige og tradisjonelt underbetjente befolkningsgrupper, selv innen fullt egenfinansierte behandlingstilbud. Samtidig fremstår økonomisk tilgjengelighet som en nøkkelfaktor for vedvarende tilgang til fedmebehandling, der økonomiske barrierer i uforholdsmessig stor grad begrenser langsiktig behandlingskontinuitet blant pasienter med lavere inntekt.

Økonomiske årsaker var den hyppigst rapporterte årsaken til behandlingsavbrudd i alle inntektsgrupper. Den relative betydningen av økonomiske årsaker varierte etter sosioøkonomisk status.

Tilbakevending til behandling var vanligst blant personer med høy inntekt (61,6 %), mens behandlingsavbrudd oftere var permanente blant pasienter med lav og middels inntekt, hvor kun henholdsvis 8,2 % og 30,7 % kom tilbake til behandling.

Digitale behandlingstilbud kan nå sosioøkonomisk mangfoldige befolkningsgrupper.

Økonomisk tilgjengelighet er en nøkkelfaktor for langsiktig tilgang.

Funnene støtter behovet for:

• refusjonsordninger
• målrettet økonomisk støtte
• likhetsorientert fedmepolitikk

Referanser

1. SSYK 2012 fra Statistiska centralbyrån (SCB)
2. ISCO-08 fra International Labour Organisation (ILO)

Dette sammendraget ble presentert som en plakatpresentasjon på European Congress on Obesity i Istanbul, ECO2026.

For kontakt, send e-post til anna.sommerfeld@yazen.com

Følg Yazen på LinkedIn for de nyeste vitenskapelige oppdateringene og nyhetene innen fedmeområdet.