Hva er melatonin?
Melatonin er et hormon som kroppen produserer naturlig for å styre døgnrytmen. Nivåene stiger om kvelden og signaliserer til kroppen at det er tid for å sove. Melatonin brukes ofte som et tillegg når søvnen trenger støtte, for eksempel ved jetlag, innsovningsvansker eller forstyrret døgnrytme. Melatonin er ikke avhengighetsskapende, men anbefales kun til kortvarig behandling.
Kan melatonin brukes for å gå ned i vekt?
Det er økende interesse for hvor viktig søvn er for stoffskifte, sult og energibalanse. Siden melatonin påvirker søvnrytmen, er det naturlig å lure på om det også kan påvirke vekten.
Studier på melatonin og vekt viser ulike resultater. Noen studier har sett en liten reduksjon i kroppsvekt, mens andre ikke har sett noen effekt i det hele tatt.
De få studiene som finnes på området, viser ingen effekt som er nyttig i klinisk behandling for vektnedgang, og det er mange faktorer som påvirker vektreduksjon. For personer som ønsker å gå ned i vekt, finnes det annen støtte og andre metoder som er dokumentert mer effektive. I dag er melatonin ikke en godkjent eller evidensbasert behandling for vektnedgang. Men – det kan finnes indirekte effekter som i noen tilfeller kan påvirke vekten.
God søvn er viktig for en sunn livsstil og vekt, og melatonin kan være til hjelp for personer som sliter med å sove.
Hvorfor snakkes det om melatonin og vekt?
Koblingen mellom melatonin og vektnedgang bygger først og fremst på:
Søvnens betydning for vektregulering
Når søvnen er for dårlig eller for kort, forstyrres kroppens naturlige appetittregulering. Sult-hormonet ghrelin øker, samtidig som metthetshormonet leptin synker, noe som gjør at man føler seg mer sulten selv når kroppen egentlig ikke trenger mer energi. Samtidig blir hjernens belønningssystem mer sensitivt for søt og kaloririk mat, og impulskontrollen blir dårligere.
Søvnmangel påvirker også stressnivåer, noe som kan forsterke cravings og gjøre det vanskeligere å regulere følelsesstyrt spising. Til sammen kan dette føre til økt energiinntak. Det kan også gjøre det mer utfordrende å holde en stabil og bærekraftig vekt over tid.
Derfor er gode søvn- og aktivitetsvaner hver dag viktige for å støtte en sunn vekt – og her kan melatonin hjelpe ved å forbedre søvnen. Det er sannsynligvis den bedre søvnkvaliteten, heller enn melatonin som stoff i seg selv, som påvirker faktorer knyttet til vektregulering.
Kan melatonin føre til vektøkning?
Tidligere medisinske tilstander eller medisiner kan påvirke hvordan kroppen reagerer på melatonin. En eventuell vektøkning som oppstår samtidig som man begynner med melatonin, kan skyldes indirekte effekter som i noen tilfeller kan bidra til vektøkning:
Trøtthet eller døsighet på dagtid
Noen blir trøttere dagen etter at de har tatt melatonin, noe som kan redusere spontan bevegelse eller treningslyst. Mindre hverdagsaktivitet kan over tid påvirke energibalansen. I tillegg kan trøtthet på dagtid gjøre at man spiser mer enn vanlig.
Endrede søvnmønstre
Hos en mindre gruppe kan melatonin forstyrre søvnen i stedet for å forbedre den. Dårlig søvn i seg selv øker ghrelin, senker leptin og kan påvirke cravings og appetitt.
Hvordan kan melatonin hjelpe?
Melatonin er ikke et verktøy for vektnedgang og bør ikke brukes til det formålet. Derimot kan bedre søvn være en viktig del av en bærekraftig vektreise.
God søvn kan bidra til å:
- stabilisere sult- og cravingsnivåer
- redusere «trøtthetsspising»
- øke motivasjon og velvære
- bedre restitusjon og treningskapasitet
Men hvis målet er å gå ned i vekt, trengs metoder som er utviklet, testet og godkjent for å påvirke sult, appetitt og energibalanse.
Fysisk aktivitet, kost og legemidler
Fysisk aktivitet er en viktig del av å gå ned i vekt og å holde en sunn vekt på lang sikt. Når du beveger deg, øker kroppens energiforbruk, og du forbrenner flere kalorier. Det finnes mange måter å være fysisk aktiv på, og det viktigste er å finne en treningsform du trives med og kan gjøre regelmessig. Det kan være alt fra å gå tur, sykle og svømme til å trene på treningssenter eller delta på gruppetimer.
Mange opplever at det er lettere å holde motivasjonen oppe hvis man varierer treningen og prøver nye aktiviteter. Generelt anbefales det å kombinere ulike treningsformer, for eksempel kondisjonstrening 150–300 minutter i uken, samt styrketrening 2–3 ganger i uken og balansetrening. Da får kroppen bredere støtte og du reduserer risikoen for skader. Samtidig har ulike personer ulike behov og forutsetninger, så det handler om å finne treningsmåten og mengden som passer for deg.
Det er viktig å huske at en bærekraftig vektnedgang er en langsiktig prosess som krever varige endringer i livsstil og vaner. Kostholdet er avgjørende for vektnedgang, og å velge næringsrik mat med lavere kaloriinnhold, mye fiber og optimalt med protein kan gjøre stor forskjell.
For noen kan medisinsk behandling være et supplement til livsstilsendringer, særlig ved store utfordringer med å gå ned i vekt til tross for endringer i kost og trening. Det er likevel viktig å alltid rådføre seg med lege før man starter med legemiddelbehandling. Legemidler fungerer best når de kombineres med en sunn livsstil, der fysisk aktivitet og gode matvaner er grunnmuren.
Oppsummering
Melatonin er altså ikke en primær behandling for vektnedgang. For deg som ønsker å påvirke vekten, trengs metoder med sterkere evidens – som livsstilsendringer, et næringsoptimalisert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og ved behov medisinsk behandling. God søvn er derimot en viktig del av en bærekraftig vektreise, og melatonin kan være et hjelpemiddel for personer med søvnvansker.
Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er oversatt ved hjelp av KI. Den originale engelske versjonen er hovedversjonen. Ved tvil gjelder den engelske formuleringen.

December 14, 2025
January 27, 2026
Flere artikler
Metformin og vektnedgang
Metformin er en av de mest brukte medisinske behandlingene ved type 2-diabetes. Samtidig dukker dette legemidlet ofte opp i diskusjoner om vekt og metabolisme. Men hvorfor snakker man om metformin i forbindelse med vektnedgang, hvor sterk er effekten egentlig, og hvilke risikoer bør pasienter være klar over?










