Medisinsk behandling eller bariatrisk kirurgi: en ny æra i fedmebehandling

Hva er medisinsk behandling for vektreduksjon?

Medisinsk behandling innebærer at man bruker reseptbelagte legemidler for å støtte vektnedgang. I dag utgjøres disse i hovedsak av GLP-1- og GLP-1/GIP-reseptorantagonister, som påvirker kroppens biologiske regulering av appetitt og metthet.

Legemidler som semaglutid (Wegovy) og tirzepatid (Mounjaro) etterligner eller forsterker effekten av kroppens egne tarmhormoner som frigjøres i forbindelse med måltid. De virker både perifert, blant annet ved å forsinke tømming av magesekken, og sentralt ved å påvirke hjernens appetittregulerende sentre. Mange opplever redusert sult og et redusert sug etter energirik mat.

For å oppnå langsiktige og sikre resultater anbefales behandlingen i kombinasjon med livsstilsendringer, som kostholdsendringer og økt fysisk aktivitet. Medisinsk behandling er et viktig alternativ for personer med BMI ≥30, eller ≥27 ved tilstedeværelse av minst én vektrelatert tilleggssykdom, spesielt når kirurgi ikke er aktuelt eller ønskelig.

Hva innebærer bariatrisk kirurgi? Gastric bypass, gastric sleeve og duodenal switch

Bariatrisk kirurgi, eller fedmekirurgi, er kirurgiske inngrep i mage-tarmkanalen som brukes for å behandle fedme. Formålet er å redusere energiinntaket og påvirke kroppens hormonelle regulering av appetitt, metthet og metabolisme.

De vanligste metodene er gastric bypass og gastric sleeve. Ved gastric bypass skapes en liten magesekkpose som kobles direkte til tynntarmen, noe som både begrenser matinntaket og endrer hvordan næring tas opp. Ved gastric sleeve opereres en stor del av magesekken bort, noe som reduserer magesekkens volum og påvirker sulthormoner som ghrelin.

I tillegg til den mekaniske effekten fører disse inngrepene til betydelige hormonelle endringer i mage-tarmkanalen, noe som ofte reduserer appetitten og kan gi en rask forbedring av metabolske sykdommer som type 2-diabetes.

En avansert metode, som kun brukes i få tilfeller, er duodenal switch, der en større del av tynntarmen kobles forbi. Dette gir ofte en større vektnedgang, men innebærer også en økt risiko for komplikasjoner og næringsmangel, noe som krever nøye medisinsk oppfølging.

Hvordan fungerer de ulike behandlingsalternativene?

Bariatrisk kirurgi virker gjennom både anatomiske og hormonelle endringer i mage-tarmkanalen, noe som påvirker matinntak, metthet og energiomsetning. Medisinsk behandling virker i stedet ved å etterligne kroppens egne metthetshormoner og påvirke appetittreguleringen via injeksjoner eller tabletter.

Målet for begge metodene er imidlertid likt. Forskning viser at kroppen ved vektnedgang aktiverer kompensatoriske mekanismer, som økt sult og endret hormonbalanse, som motvirker fortsatt vektnedgang.

Både moderne medisinsk behandling (GLP-1- og GLP-1/GIP-reseptorantagonister) og bariatrisk kirurgi kan motvirke disse mekanismene ved å påvirke appetittregulering og energibalanse. Dette gjør det ofte lettere å oppnå og opprettholde en klinisk betydningsfull vektnedgang.

Effekt på vektreduksjon – hva sier forskningen?

Forskningen viser at den gjennomsnittlige vektnedgangen med moderne legemidler i visse tilfeller nærmer seg de resultatene som tidligere i hovedsak ble oppnådd med bariatrisk kirurgi. Men i gjennomsnitt gir kirurgi fortsatt en større og mer varig vektnedgang.

Utviklingen av nye legemidler, som semaglutid (Wegovy) og tirzepatid (Mounjaro), har endret behandlingsmulighetene. I store kliniske studier har disse legemidlene vist en gjennomsnittlig vektnedgang på cirka 15–20 prosent av kroppsvekten.

For enkelte pasienter kan dette muliggjøre en klinisk betydningsfull og bærekraftig vektnedgang med medisinsk behandling i kombinasjon med livsstilsstøtte, uten at kirurgi nødvendigvis trenger å være førstevalget.

Fordeler med medisinsk behandling

Legemiddelbehandling krever ingen operasjon eller restitusjonstid knyttet til kirurgi. Dosen kan titreres (justeres) gradvis, og behandlingen kan ved behov pauses eller avsluttes, i motsetning til kirurgiske inngrep som ikke enkelt kan angres. Behandlingen må imidlertid ofte være langsiktig for å opprettholde vektnedgangen.

Moderne legemidler har også vist positive effekter på flere kardiometabolske risikofaktorer, som blodsukker, blodtrykk og vekt. Behandlingen anbefales vanligvis i kombinasjon med livsstilsendringer og oppfølging i helsevesenet.

I visse tilfeller kan medisinsk behandling også brukes før kirurgi for å redusere levervolumet og dermed forenkle operasjonen og redusere risiko.

Fordeler med bariatrisk kirurgi

Bariatrisk kirurgi fører ofte til en betydelig og varig vektreduksjon og kan gi en rask forbedring, og i visse tilfeller remisjon, av type 2-diabetes – noen ganger allerede før en større vektnedgang har rukket å skje.

For personer med alvorlig eller sykelig fedme, der legemidler eller livsstilsintervensjoner ikke har hatt tilstrekkelig effekt, kan kirurgi være en viktig og i visse tilfeller livreddende behandling.

De anatomiske endringene i mage-tarmkanalen begrenser mengden mat som kan inntas, spesielt i starten etter operasjonen, og bidrar sammen med hormonelle endringer til redusert appetitt og forbedret metabolsk kontroll. Dette kan lette langsiktige livsstilsendringer.

Risikoer og bivirkninger å kjenne til

Etter bariatrisk kirurgi må pasienten regelmessig følge opp og ta tilskudd av vitaminer og mineraler, som vitamin B12, jern, kalsium og D-vitamin, ettersom opptaket av visse næringsstoffer kan påvirkes. Dumpingsyndrom kan oppstå etter gastric bypass, der maten passerer for raskt til tynntarmen og forårsaker symptomer som kvalme, hjertebank og svette. Kirurgiske komplikasjoner kan inkludere blødning, infeksjon og lekkasje.

Medisinsk behandling kan gi bivirkninger som kvalme, diaré og forstoppelse. Disse er vanligst i starten av behandlingen og kan ofte lindres gjennom gradvis doseøkning.

Begge behandlingsformene kan innebære en risiko for tap av muskelmasse i forbindelse med rask vektnedgang. Det er derfor viktig at behandlingen kombineres med tilstrekkelig proteininntak og regelmessig styrketrening.

Fremtiden for behandling av fedme

Fremtiden for behandling av fedme går i økende grad mot farmakologiske innovasjoner og mer individualisert behandling, der legemidler som påvirker flere hormonelle signalveier kan få en stadig større rolle.

Moderne legemidler, som semaglutid og tirzepatid, har allerede vist god effekt, også hos pasienter som tidligere har gjennomgått bariatrisk kirurgi og som opplever utilstrekkelig vektnedgang eller vektoppgang etter operasjonen.

Nye generasjoner av legemidler, inkludert orale alternativer og såkalte trippelagonister (f.eks. GLP-1/GIP/glukagon), evalueres i kliniske studier og har i tidlige resultater vist potensial til ytterligere forbedret vektnedgang.

Samtidig forblir bariatrisk kirurgi den mest effektive behandlingen for betydelig og varig vektnedgang på gruppenivå. Fremtidige behandlingsstrategier vil sannsynligvis i høyere grad kombinere farmakologiske og kirurgiske metoder, der valget av behandling individualiseres ut fra pasientens risikoprofil, behandlingsrespons og preferanser.

Vanlige spørsmål om medisinsk behandling og kirurgisk behandling

Hvilken behandling gir størst vektnedgang – medisinsk behandling eller kirurgi?

Bariatrisk kirurgi er fortsatt den mest effektive behandlingen for stor og varig vektnedgang på gruppenivå. Moderne legemidler som semaglutid og tirzepatid kan imidlertid gi en betydelig vektnedgang og i visse tilfeller nærme seg kirurgiske resultater, noe som gjør at medisinsk behandling i dag er et svært viktig alternativ eller supplement til kirurgi.

Medisinsk behandling innebærer ikke kirurgi og kan tilpasses eller avsluttes over tid, men har egne bivirkninger og krever ofte langvarig behandling. Valget av behandling bør derfor baseres på en individuell medisinsk vurdering.

Kan man kombinere behandlingene?

Ja. I klinisk praksis er det vanlig å kombinere bariatrisk kirurgi med medisinsk behandling ved behov. Legemidler som semaglutid eller tirzepatid kan brukes etter kirurgi, for eksempel ved vektoppgang eller utilstrekkelig vektnedgang.

Kombinasjonen kan også være aktuell før kirurgi, der medisinsk behandling brukes for å redusere vekt og leverstørrelse før operasjonen.

Behandlingen skal alltid skje under medisinsk oppfølging for å sikre riktig dosering og optimalt behandlingsresultat.

Hvor lang tid tar det å se resultater?

Ved bariatrisk kirurgi skjer vektnedgangen ofte raskt, spesielt i løpet av de første månedene etter operasjonen. Deretter flater vektnedgangen vanligvis ut, og en viss vektoppgang kan forekomme over tid, selv om mange beholder en betydelig del av sin vektnedgang på lang sikt.

Ved medisinsk behandling skjer vektnedgangen mer gradvis. Mange pasienter begynner å se effekt innen de første månedene, og vekten fortsetter deretter å reduseres gradvis over tid i takt med at dosen optimaliseres og kroppen tilpasser seg behandlingen.

Hvilke risikoer finnes med behandlingene?

Bariatrisk kirurgi innebærer risiko for kirurgiske komplikasjoner, som infeksjon, blødning og lekkasje, samt langsiktige effekter som dumpingsyndrom og næringsmangel som krever livslang oppfølging og tilskudd av vitaminer og mineraler.

Medisinsk behandling har en annen og mindre invasiv risikoprofil, men kan gi bivirkninger, hovedsakelig fra mage-tarmkanalen, som kvalme, diaré og forstoppelse. Disse er vanligst i starten av behandlingen. I sjeldne tilfeller kan også andre bivirkninger forekomme, som gallesteinsplager eller betennelse i bukspyttkjertelen.

Valget av behandling bør alltid baseres på en individuell medisinsk vurdering der nytten veies mot risikoene.

Kilder

Wilding JPH et al. (STEP 1 Trial). Once-Weekly Semaglutide in Adults with Overweight or Obesity. The New England Journal of Medicine.
https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2032183

Jastreboff AM et al. (SURMOUNT-1 Trial). Tirzepatide Once Weekly for the Treatment of Obesity. The New England Journal of Medicine.
https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2206038

Sjöström L et al. Effects of Bariatric Surgery on Mortality in Swedish Obese Subjects. The New England Journal of Medicine.
https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa066254

Arterburn DE & Courcoulas AP. Bariatric Surgery for Obesity and Metabolic Conditions in Adults.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25164369/

European Medicines Agency (EMA). Wegovy
https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/wegovy

European Medicines Agency (EMA). Mounjaro
https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/mounjaro