Myter og fakta om fedme

Myten: «Fedme handler bare om kalorier»

Det kan høres enkelt ut: spis mindre, beveg deg mer, så ordner alt seg. Men fedme er mye mer komplekst enn det. Kroppen styres av hjernen, hormoner og genetikk, og disse faktorene påvirker hvordan vi regulerer sult, metthet og energiforbruk.

Ved redusert kaloriinntak reagerer kroppen ofte ved på ulike måter å redusere energiforbruket og øke sulten. Det skyldes at kroppen forsøker å holde fast ved sitt tidligere vektnivå og biologisk kompenserer for å motvirke vektnedgang.

Når kroppen har blitt mindre, trenger den også mindre energi, og derfor må energi-inntaket ofte reduseres ytterligere.

Kroppen sparer energi ved å redusere spontane bevegelser, NEAT (Non-Exercise Activity Thermogenesis) – bevegelser som å gestikulere, gå rundt og vri på føttene. Et redusert energiinntak medfører ofte tretthet, som igjen kan føre til ubevisst lavere fysisk aktivitet.

Kroppen kan også redusere energiforbruket gjennom lavere varmeproduksjon.

Sulten øker ofte mye og ubevisst, og bidrar til at porsjonene gradvis blir større og suget etter mer energitett mat blir sterkere.

«Fedme er ikke en ekte kronisk sykdom»

Fedme er i dag internasjonalt anerkjent som en kronisk og kompleks sykdom. Det betyr at tilstanden ikke bare handler om vekten, men om helsen. Kompleksiteten innebærer at det er en sykdom som påvirkes av en kombinasjon av genetikk, hormoner, livsstil og miljø. Sykdommen kan ikke forklares utelukkende med livsstilsvalg.

Å definere fedme som en sykdom handler derfor ikke om å «medikalisere» vekt, men om å forstå at tilstanden påvirker flere organsystemer og kan føre til betydelige medisinske konsekvenser. Å ha sykelig overvekt eller fedme øker risikoen for en rekke følgesykdommer, blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, søvnapné, ikke-alkoholrelatert fettlever (NAFLD), artrose, hormonforstyrrelser, nedsatt fruktbarhet og enkelte kreftformer. Tilstanden kan også påvirke psykisk velvære og livskvalitet.

Når sykelig overvekt og fedme betraktes som en kronisk sykdom, kreves riktig type støtte: strukturert oppfølging, individualisert behandling og langsiktige, evidensbaserte tiltak. Det betyr også at fokuset flyttes fra skyld og forenklede råd til et medisinsk perspektiv der pasienter får samme respekt og behandling som ved andre kroniske tilstander.

På samme måte som man ikke ville be en person med astma om å «puste bedre» eller noen med høyt blodtrykk om å «tenke positivt», bør fedme møtes med profesjonell helsehjelp og samme alvor som andre kroniske sykdommer.

«Det trengs en stor vektnedgang for å gi effekt på helsen»

Det er lett å tro at bare store vektendringer betyr noe, men forskningen viser noe helt annet. Selv små endringer – allerede ved 5–10 prosent reduksjon av kroppsvekten – kan gi tydelige helseeffekter, som bedre blodsukker, forbedrede triglyseridverdier og lavere blodtrykk.

Ytterligere vektnedgang kan gi ytterligere helseeffekter, som forbedret blodsukker, blodtrykk og blodfetter, redusert fettlagring i leveren og lavere risiko for type 2-diabetes. Mange opplever også bedre søvn, mer overskudd og mindre belastning på leddene.

Det viktigste er ikke å nå en «perfekt» vekt, men at kroppen får bedre forutsetninger for å ha det bra – og det kan begynne lenge før vekten viser store endringer.

«Hvis du bare er fysisk aktiv, får du ikke fedme»

Det er lett å tenke at fysisk aktivitet alene kan forebygge eller behandle fedme, men kroppens biologi er ikke så enkel.

Fysisk aktivitet er et av de mest betydningsfulle tiltakene for generell helse. Den styrker hjerte- og karsystemet, bevarer eller øker muskelmassen og har en tydelig positiv effekt på psykisk velvære. Når det gjelder kroppsvekt, spiller trening likevel en mindre rolle enn mange ofte antar.

Forskning viser at trening i seg selv sjelden fører til en tydelig vektnedgang. Dette skyldes blant annet kroppens evne til biologisk kompensasjon: Når treningsmengden øker, kan energiforbruket i hvile gå ned, appetitten øke, eller den spontane hverdagsbevegelsen bli lavere som kompensasjon for økt anstrengelse. Disse mekanismene begrenser det totale energiforbruket og gjør at effekten på kroppsvekten blir mindre enn forventet.

Det betyr ikke at trening mangler verdi i behandling av fedme. Snarere forklarer det hvorfor mange ikke går ned i vekt til tross for regelmessig fysisk aktivitet, og hvorfor trening bør ses som en del av en bredere behandlingsstrategi.

Derimot har trening en beskyttende effekt mot vektøkning. Personer som er fysisk aktive, har lettere for å holde en stabil vekt over tid.

Det viktigste å huske er at trening har enorme helsefordeler uansett vekt. Regelmessig bevegelse reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, psykisk uhelse og funksjonsnedsettelse – også hos personer som lever med fedme. Trening bør derfor betraktes som en sentral og langsiktig investering i helse, uavhengig av vektnivå.

«Overvekt og fedme handler bare om mangel på viljestyrke»

Forestillingene om at fedme skyldes manglende viljestyrke er en dypt rotfestet myte – og den stemmer ikke med moderne medisinsk kunnskap. Forskningen viser at fedme er en kronisk, biologisk regulert sykdom der hjernen, hormonsystemet og genetiske faktorer spiller en rolle. Det handler altså ikke om å «bare bestemme seg», men om komplekse fysiologiske prosesser som i stor grad påvirker kroppsvekten.

Genetiske faktorer kan ha betydning for hvordan kroppens systemer for appetitt, energiomsetning og fettlagring fungerer. Hos noen individer er disse kontrollmekanismene endret, noe som gjør at kroppen har en tendens til å «forsvare» en høyere vekt. I tillegg til genetikk påvirker også en rekke andre faktorer risikoen for vektoppgang: stress, søvnmangel, enkelte legemidler, hormonelle endringer og miljøet rundt oss. Også forhold under graviditet og tidlig barndom kan påvirke den langsiktige risikoen for fedme, blant annet gjennom hormonelle endringer eller tidlige kost- og livsstilsvaner.

Dette betyr ikke at livsstil er uviktig, men det forklarer hvorfor viljestyrke alene ikke kan overvinne biologiske mekanismer. Å betrakte fedme som et individuelt «valg» er derfor både misvisende og skadelig. Et slikt syn kan øke skyld og stigma, noe som kan gjøre både behandling og velvære vanskeligere. Fedme må – på samme måte som andre kroniske sykdommer – møtes med forståelse, evidensbasert behandling og langsiktig støtte.

«Medisinsk behandling er juks»

Denne myten bygger ofte på en misforståelse av hva legemidler mot fedme faktisk gjør. I realiteten handler disse behandlingene ikke om å «erstatte livsstilsendringer», men om å skape forutsetninger for mer bevisste matvalg som kan gi lavere energiinntak og dermed vektnedgang. Nye legemidler påvirker signalene mellom tarmen og hjernen, slik at sult og metthet fungerer mer som hos personer uten fedme.

Det er ikke en snarvei. Det er ikke juks. Det er vitenskap. I flere store kliniske studier har man sett at disse legemidlene kan gi en varig vektnedgang på 15–20 prosent av kroppsvekten, og forbedre flere helsefaktorer som blodtrykk, blodsukker og kolesterolverdier, med mer. Mange beskriver også en helt ny frihet i hverdagen, med mindre fokus på mat, bedre søvn og mer energi.

Medisinsk behandling fungerer best som en del av et helhetlig program med støtte til levevaner, fysisk aktivitet og psykisk helse. Det handler om å lede pasienter til riktig støtte og behandling, og om å gi kroppen den hjelpen den trenger for å fungere slik den skal.

Om fedme – økt risiko for andre sykdommer

Overvekt og fedme er et stort folkehelseproblem globalt. Ifølge WHO lever stadig flere med overvekt eller fedme, noe som øker risikoen for sykdommer som type 2-diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Å forstå årsaker, måling og behandling er derfor viktig.

Definisjon og måling

Fedme defineres med kroppsmasseindeks (KMI/BMI). En BMI på 30 eller høyere klassifiseres som fedme, og 25–29,9 som overvekt. BMI gir likevel ikke hele bildet, siden målet ikke skiller mellom muskler og fett. Det tar heller ikke hensyn til hvor fettet sitter på kroppen, noe som kan være svært viktig for helserisiko.

Andre mål, som midjemål og kroppssammensetning, kan også være nyttige å undersøke for å få en bedre vurdering og et mer helhetlig bilde av helsen.

Medisinsk behandling mot fedme

Medisinsk behandling kan være et svært effektivt supplement til livsstilsendringer for personer som lever med fedme. Moderne legemidler for medisinsk vektnedgang hjelper kroppen med å regulere sult og metthet ved å forsterke de naturlige hormonsignalene som styrer appetitten. De gjør at du blir mett raskere, føler mindre sug og får et mer stabilt blodsukker, noe som samlet gjør det enklere å redusere energiinntaket på en bærekraftig måte.

Disse legemidlene bør alltid kombineres med støtte til endrede levevaner og følges opp av helse- og omsorgstjenesten for best resultat. I Europa finnes flere godkjente legemidler som kan forskrives ved behov, særlig til personer med BMI på 30 eller høyere, eller BMI ≥ 27 (overvekt) ved minst én vektrelatert komorbiditet (f.eks. høyt blodtrykk, forhøyede blodfetter, obstruktiv søvnapné, kardiovaskulær sykdom, prediabetes eller diabetes mellitus type 2).

Støtte og samtaler

Støtte fra lege, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog eller grupper kan gjøre endringer lettere for personer med overvekt eller fedme. Å dele erfaringer og få hjelp med motivasjon er viktig for varige endringer.

Forebyggende livsstil

Å forebygge fedme og overvekt handler om balansert kosthold, fysisk aktivitet og bevissthet rundt faktorer som genetikk og livssituasjon. Tidlig støtte og gradvise endringer kan i stor grad redusere risikoen for fedme og relaterte sykdommer.

‍

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er oversatt ved hjelp av KI. Den originale engelske versjonen er hovedversjonen. Ved tvil gjelder den engelske formuleringen.