Er ketose farlig? Situasjoner der ketose kan være risikabelt – og ulemper med kostholdet

Introduksjon til ketogent kosthold

Lenge før keto ble en trend, allerede på 1920-tallet, ble ketogent kosthold brukt som behandling ved alvorlig epilepsi. I senere år har dietten først og fremst fått oppmerksomhet som en mulig strategi for vektnedgang og bedre helse.

Ketogent kosthold innebærer at du reduserer inntaket av karbohydrater kraftig, vanligvis til mellom 20–50 gram per dag, og i stedet øker andelen fett i kosten. Målet er at kroppen skal gå inn i en tilstand som kalles ketose, der fett brukes som hovedenergikilde i stedet for karbohydrater.

Studier viser at ketogent kosthold kan bidra til bedre blodsukkerkontroll og redusert insulinresistens hos personer med type 2-diabetes. Kostholdet kan også påvirke hormoner som styrer sult og metthet, noe som kan gjøre det lettere for noen å gå ned i vekt. Når man samtidig begrenser inntaket av mange energitette og søte produkter, reduseres ofte det totale energiinntaket. Dette kan bidra til vektnedgang og bedre metabolsk helse. Ketogent kosthold kan altså være nyttig for enkelte, men passer ikke for alle – og i noen situasjoner kan det til og med være direkte uegnet.

Når kan ketogent kosthold og ketose innebære risiko?

1. Ved type 1-diabetes

‍Hvis du lever med type 1-diabetes, kan høye nivåer av ketoner bli farlig fordi kroppen ikke produserer eget insulin. Ved ketogent kosthold reduseres ofte behovet for insulin, og det kan bli mer krevende å dosere riktig. Hvis insulindosene blir for lave, kan ketonproduksjonen øke ukontrollert og føre til diabetisk ketoacidose (DKA) – en akutt og livstruende tilstand der både ketoner og glukose i blodet stiger. Insulin fungerer normalt som en «brems» som demper leverens glukoseproduksjon og begrenser dannelsen av ketoner. Når denne bremsen mangler, kan nivåene stige raskt.

Typiske symptomer er rask og dyp pust, acetonlignende ånde, kvalme, magesmerter, uttalt tretthet, forvirring eller redusert bevissthet. Ved slike symptomer skal man kontakte helsevesenet umiddelbart.

2. Ved insulinmangel eller nedsatt insulinproduksjon

‍Personer med LADA (latent autoimmun diabetes) eller alvorlige sykdommer i bukspyttkjertelen kan ha betydelig nedsatt insulinproduksjon. Da gjelder i stor grad det samme som ved type 1-diabetes: uten tilstrekkelig insulin kan kroppen begynne å produsere store mengder ketoner. Ved ketogent kosthold er både karbohydratinntaket og insulindosene ofte lavere, noe som gir mindre sikkerhetsmargin og øker risikoen for ukontrollert økning av ketoner.

3. Ved medfødte metabolske sykdommer

‍Ved enkelte sjeldne metabolske sykdommer, for eksempel defekter i fettsyreoksidasjonen, fungerer ikke kroppens evne til å bruke fett som energi som den skal. Man kan ofte spise en viss mengde fett i henhold til kostråd man har fått, men kroppen tåler ikke perioder der den må basere seg på fett som hovedenergikilde. Derfor kan faste og ketogent kosthold være risikabelt og bør unngås, eller kun brukes under tett medisinsk oppfølging.

4. Ved alvorlig sykdom

‍Ved alvorlig sykdom eller sterkt redusert allmenntilstand bør større kostendringer alltid gjøres i samråd med lege og klinisk ernæringsfysiolog, uavhengig av om det gjelder ketogent kosthold eller andre dietter.

5. Under graviditet og amming

‍Det finnes ikke tilstrekkelig forskning på hvordan et strengt ketogent kosthold påvirker graviditet og amming. Siden foster og spedbarn er avhengige av jevn tilgang på energi, inkludert glukose, anbefales ketogent kosthold generelt ikke i disse periodene. Hjernen hos foster og spedbarn er særlig sårbar for energimangel, noe som gjør et tilstrekkelig og balansert næringsinntak ekstra viktig under graviditet og amming.

6. Ved spiseforstyrrelser eller tidligere spiseforstyrrelsesproblematikk

‍Strenge kostregimer kan trigge gamle mønstre eller forverre pågående problemer. Keto anbefales derfor ikke for personer som har eller har hatt spiseforstyrrelser.

7. Ved bruk av enkelte legemidler

‍Dette er spesielt viktig dersom du bruker SGLT2-hemmere (for eksempel Jardiance eller Forxiga), som kan øke risikoen for en uvanlig form for ketoacidose selv ved relativt normale glukosenivåer – særlig i kombinasjon med lavkarbo- eller ketogent kosthold. Andre legemidler, som vanndrivende medisiner og kortison, kan påvirke væskebalanse, elektrolytter og glukosenivåer, og krever derfor ekstra oppfølging og noen ganger dosejustering ved ketogent kosthold eller uttalt ketose.

Ulemper med ketogent kosthold

1. Kan være vanskelig å følge over tid

‍Ketogent kosthold innebærer en daglig, kraftig begrensning av karbohydrater. For mange blir dette sosialt og praktisk utfordrende i lengden. Studier viser at karbohydratinntaket ofte øker igjen over tid, noe som tyder på lav etterlevelse og at dietten kan være krevende å holde på lang sikt.

2. Overgangsplager – «keto flu»

‍Når kroppen omstiller seg til ketose, kan man oppleve tretthet, hodepine, svimmelhet, irritabilitet, hjertebank, kvalme og konsentrasjonsvansker. Dette kalles ofte «keto flu». Det er vanlig og går som regel over etter noen dager eller uker.

3. Risiko for næringsmangler

‍Mange karbohydratrike matvarer – som frukt, belgfrukter, rotgrønnsaker, fullkornsprodukter og korn – er også rike på viktige næringsstoffer. Ved ketogent kosthold er det derfor økt risiko for mangler, særlig av fiber, enkelte B-vitaminer, magnesium, kalium og visse antioksidanter, dersom kostholdet ikke planlegges nøye.

4. Påvirkning på mage- og tarmhelse

‍Et høyt fettinntak kombinert med lavt fiberinntak kan bidra til mage- og tarmplager som forstoppelse, luft, oppblåsthet eller diaré.

5. Høyt inntak av mettet fett kan påvirke blodfettverdier

‍Noen får forhøyede LDL-verdier (ofte kalt «det dårlige kolesterolet») ved ketogent kosthold, særlig dersom en stor del av fettet kommer fra mettet fett i for eksempel bearbeidede kjøttprodukter, rødt kjøtt, smør, fløte og kokosolje. Høye LDL-nivåer kan over tid øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Derfor er det ekstra viktig å prioritere sunnere fettkilder som avokado, nøtter, frø og planteoljer dersom man følger keto.

6. Påvirkning på humør og energi

‍Noen opplever mental treghet, irritabilitet eller humørsvingninger i omstillingsfasen, særlig de første ukene. For mange avtar dette etter hvert som kroppen tilpasser seg, men det varierer fra person til person og påvirkes også av søvn, stress og totalt energiinntak.

7. Påvirkning på treningsprestasjon

‍Høyintensiv trening – som intervaller, tyngre styrketrening eller lagidrett – bruker hovedsakelig glykogen (lagrede karbohydrater) som drivstoff. Ved ketogent kosthold er glykogenlagrene lavere, noe som for mange gjør det vanskeligere å yte maksimalt på harde økter og kan føre til redusert treningsprestasjon.

Alternativer til ketogent kosthold

Hvis ketogent kosthold oppleves som for strengt eller vanskelig å følge, finnes det flere andre tilnærminger som også kan bidra til bedre helse og vektnedgang. Et moderat lavkarbokosthold med noe høyere karbohydratnivåer kan være et mer fleksibelt alternativ, der man reduserer sukker og raske karbohydrater uten å gå like lavt som ved streng keto. Uansett metode er det viktigste å finne et kosthold som passer din livsstil og som er mulig å holde over tid.

Ketogent kosthold og moderne legemidler for vektnedgang

Et høyt fettinntak kan øke risikoen for mage- og tarmbivirkninger ved bruk av GLP-1-legemidler. Derfor anbefaler vi i Yazen ikke ketogent kosthold i kombinasjon med medikamentell behandling. Dersom man likevel ønsker å prøve keto på egen hånd og dette fungerer uten bivirkninger, anbefaler vi å ha fokus på sunne fettkilder, tilstrekkelig protein samt grønnsaker og bær.

Hos Yazen anbefaler vi ingen spesifikk diett, men fokuserer på et sunt og bærekraftig kosthold og en helhetlig livsstil basert på gjeldende ernæringsanbefalinger. Samtidig er det viktig for oss at du skal kunne ta egne valg og spise på en måte som du trives med, og som fungerer i hverdagen. Rådfør deg alltid med Yazen-teamet ditt før du gjør større endringer i kostholdet, slik at vi kan hjelpe deg med tilpasninger basert på dine forutsetninger.

Oppdag en ny måte å gå ned i vekt på – med medisinsk behandling.

Sammendrag

Ketose er en naturlig tilstand som kroppen kan komme i ved faste eller svært lavt karbohydratinntak. For friske personer er ketose som regel ufarlig, men ved type 1-diabetes, uttalt insulinmangel, enkelte medfødte metabolske sykdommer, graviditet, amming, alvorlig sykdom eller i kombinasjon med visse legemidler kan ketogent kosthold og høye ketonnivåer innebære økt medisinsk risiko.

Ketogent kosthold kan gi bedre blodsukkerkontroll og vektnedgang for noen, men kan være vanskelig å følge over tid og kan medføre ulemper som næringsmangler, mage- og tarmplager, påvirkning på blodfettverdier, redusert treningsprestasjon og i noen tilfeller lavere energi og humørsvingninger.

Hos Yazen tar vi utgangspunkt i oppdatert kunnskap og tilpasser kostråd og behandling etter dine medisinske forutsetninger, mål og hverdag. Målet er å finne en løsning som er trygg, gjennomførbar og bærekraftig – for deg.

‍

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er oversatt ved hjelp av KI. Den originale engelske versjonen er hovedversjonen. Ved tvil gjelder den engelske formuleringen.