Moderne medisinsk behandling av overvekt og fedme med GIP- og GLP-1-analoger – Hva skjer i kroppen din?

Nye muligheter med bedre forutsetninger

Fedme er en kronisk og kompleks sykdom som påvirkes av en kombinasjon av genetikk, hormoner, livsstil og miljø. Dette betyr at tilstanden ikke kan forklares av livsstilsvalg alene. Rådet om å “spise mindre og bevege seg mer” fører derfor sjelden til en varig endring.

De siste årene har moderne vektreduksjonsmedisiner blitt virkelige «game changers» og har i stor grad endret hvordan vi kan behandle alvorlig overvekt og fedme. Med medisiner utviklet av selskaper som Novo Nordisk (for eksempel semaglutid i Ozempic, Wegovy og Rybelsus og liraglutid i Saxenda) og Eli Lilly (for eksempel dulaglutid i Trulicity og tirzepatid i Mounjaro), har man nå bedre forutsetninger for å kunne gjennomføre de livsstilsendringene som trengs for å gå ned i vekt og holde vekten nede.

Hvordan moderne vektreduksjonsmedisiner fungerer

De mest brukte medisinene i dag er såkalte GLP-1-analoger og kombinerte GLP-1- og GIP-analoger. De etterligner kroppens egne metthetshormoner, som frigjøres etter et måltid og bidrar til å regulere appetitt og blodsukker. Medisinen gjør at magesekken tømmes langsommere og påvirker også hvordan sult og metthet styres i hjernen. Mange opplever derfor mindre «matstøy» og at det blir lettere å motstå cravings. Alt i alt gjør dette det enklere å spise mindre og ta mer bevisste matvalg, noe som kan føre til lavere energiinntak og dermed vektnedgang.

Hvor raskt kan man forvente resultater?

Hvor raskt medisinen begynner å virke varierer fra person til person. Noen merker forskjell allerede første dag, mens det kan ta flere uker for andre. Vanligvis tar det 4–8 uker før nivået av medisinen i kroppen stabiliserer seg. Effekten kan fortsatt variere noe, men ikke like mye som i starten av behandlingen.

Mulige bivirkninger

De vanligste bivirkningene er mage- og tarmplager som kvalme, forstoppelse, diaré og halsbrann. Noen kan også oppleve økt tretthet og hodepine. Disse plagene er som regel milde og forbigående. De kan ofte forebygges ved å starte med en lav dose og kun øke gradvis ved behov, samt ved å være oppmerksom på hvordan man spiser under behandlingen.

Bruk under graviditet eller før operasjon

Vektreduksjonsmedisiner skal ikke brukes under graviditet. Hvis du planlegger å bli gravid, eller blir gravid mens du bruker medisinen, må behandlingen avsluttes. Medisinen bør stoppes minst to måneder før et planlagt graviditetsforsøk, fordi kroppen bruker lang tid på å bryte ned og kvitte seg med virkestoffet. Siden man ikke kan utelukke risiko for et ammende barn, skal medisinen heller ikke brukes under amming.

Før en operasjon er det viktig å informere helsepersonell om at du bruker disse medisinene, ettersom de påvirker hvor raskt magesekken tømmes. Dette er viktig fordi man skal være fastende før narkose.

Hvor mye vektnedgang kan man forvente?

Moderne medisiner har i store kliniske studier vist at de kan gi en gjennomsnittlig vektnedgang på 15–20 % av kroppsvekten (2,3) – et nivå som tidligere hovedsakelig var mulig å oppnå gjennom fedmekirurgi.

Hvor mye man går ned i vekt varierer fra person til person og avhenger av flere faktorer, som startvekt, hvordan kroppen reagerer på behandlingen og i hvilken grad man lykkes med å endre livsstilen. Alle responderer forskjellig, og vektreisen er individuell. Derfor er det lurt å fokusere på sin egen utvikling og ikke sammenligne seg med andre.

Mer enn bare vektnedgang

Fordelene med fedmemedisiner handler om mer enn tallet på vekten. Selv en moderat vektnedgang på 5–10 % kan gi store helsegevinster, som bedre blodsukkerkontroll, forbedrede triglyseridnivåer og lavere blodtrykk – alle risikofaktorer for fremtidig hjerte- og karsykdom (4). Jo mer man går ned i vekt, desto større blir effektene.

• Blodsukkeret synker, og type 2-diabetes kan noen ganger gå helt i remisjon.
• Blodfett og leververdier forbedres – fettlever kan til og med helbredes.
• Blodtrykket faller, noe som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.
• Symptomer ved PCOS, astma, søvnapné og artrose kan bedres.

Medisinene ser også ut til å redusere suget etter alkohol og nikotin, noe som åpner for bredere bruksområder i fremtiden. I tillegg har de vist positive effekter på livskvalitet, energinivå og kroppssammensetning, blant annet gjennom reduksjon av fett rundt indre organer som lever og bukspyttkjertel.

Se medisinen som støtte – ikke hele løsningen

Selv om medisinen gir viktig støtte og for mange er en etterlengtet brikke i puslespillet, gjør den ikke hele jobben alene. Egen innsats spiller en avgjørende rolle for resultatene. Vektnedgang krever alltid et energiunderskudd – altså at man får i seg færre kalorier enn kroppen bruker. Medisinen hjelper med dette og gir bedre forutsetninger for å lykkes, men de fleste må fortsatt jobbe aktivt med å endre vanene sine.

‍Vanlige spørsmål og svar om GIP- og GLP-1-analoger

Er sult unormalt under behandling?

Sult er et viktig signal fra kroppen som skal sikre at vi får i oss nok energi og næring til å fungere optimalt. Medisinen kan dempe appetitten slik at sulten reduseres, men den forsvinner ikke helt. Å føle sult er derfor normalt – også under behandlingen.

Hvis du opplever sterk sult selv om du følger kostrådene du har fått, kan det være lurt å diskutere med legen din om dosen bør justeres, om du bør bytte medisin, eller om behandlingen bør kombineres med andre legemidler.

Avtar effekten over tid?

Etter en tids behandling opplever mange at sulten øker igjen og blir bekymret for at medisinen har sluttet å virke. Dette skyldes vanligvis ikke redusert effekt, men kroppens eget forsvar mot vektnedgang, kjent som metabolsk adaptasjon (5). Dette innebærer blant annet at energiforbruket synker og at sultsignaler øker.

Dette er en viktig overlevelsesmekanisme ved sult – men gjør det vanskeligere å opprettholde vektnedgangen, spesielt i et samfunn der mat finnes overalt og hele døgnet.

Hva skjer når du når målvekten?

Når målvekten er nådd, prøver mange en såkalt vedlikeholdsdose – den laveste dosen som trengs for å beholde resultatene og holde vekten stabil. Det finnes foreløpig ingen vitenskapelig dokumentasjon som viser hvor lenge behandlingen kan fortsette uten risiko for vektøkning. For mange vil den trolig være livslang, og eventuell trappening ned eller avslutning bør alltid gjøres i samråd med lege.

Hva skjer hvis du slutter med medisinen?

Forskning viser tydelig at hvis man avslutter behandlingen helt, har vekten en tendens til å gå opp igjen (6,7). Dette understreker forståelsen av fedme som en kronisk og kompleks sykdom – ikke et resultat av svak vilje eller manglende disiplin. Etter vektnedgang vil kroppen naturlig forsøke å vende tilbake til sin tidligere vekt (den såkalte «set point»).

Ingen snarvei – men en ny vei

Å trenge medisin for å gå ned i vekt og beholde en lavere vekt er ikke noe å skamme seg over. Det er verken et tegn på svakhet eller nederlag, og det handler ikke om mangel på viljestyrke eller karakter. Tvert imot er det en viktig del av å behandle en kompleks sykdom.

Noen ganger kan det imidlertid være vanskelig å få tak i medisinen på grunn av mangel, noe som kan påvirke behandlingsmulighetene.

Med moderne legemidler har vi tatt et viktig steg fremover i behandlingen av alvorlig overvekt og fedme. Behandlingen øker sjansene for å beholde den nye, lavere vekten og opprettholde helsegevinstene man har oppnådd – noe som reduserer risikoen for sykdom og dårlig helse. Og utviklingen går raskt: nye generasjoner medisiner er allerede på vei, med enda bedre effekt og færre bivirkninger.

Sammendrag

Fedme er en kompleks sykdom påvirket av genetikk, hormoner, livsstil og miljø. For mange er ikke livsstilsendringer alene nok for å gå ned i vekt og holde den nede.

Nye medisiner fra Novo Nordisk (som Wegovy, Ozempic og Rybelsus) og Eli Lilly (som Mounjaro og Trulicity) etterligner kroppens egne metthetshormoner og bidrar til å redusere appetitten og øke metthetsfølelsen. Dette gjør det enklere å spise mindre og oppnå det energiunderskuddet som trengs for vektnedgang.

Bivirkningene er vanligvis milde og mest fremtredende i starten av behandlingen. Det er også viktig å huske at medisinen er en støtte på veien mot bedre helse – den fungerer best sammen med bærekraftige livsstilsendringer.

Referanser

1. World Health Organization (2024). Obesity and overweight. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/obesity-and-overweight [2025-09-13].
2. Wilding, J.P.H. et al., (2021). Once-weekly semaglutide in adults with overweight or obesity. New England Journal of Medicine, 384(11), pp.989–1002.
3. Jastreboff, A. M., Aronne, L. J., Ahmad, N. N., Wharton, S., Connery, L., Alves, B., Kiyosue, A., Zhang, S., Liu, B., Bunck, M. C., Stefanski, A., & SURMOUNT-1 Investigators (2022). Tirzepatide Once Weekly for the Treatment of Obesity. The New England journal of medicine, 387(3), 205–216.
4. Ryan, D. H., & Yockey, S. R. (2017). Weight Loss and Improvement in Comorbidity: Differences at 5%, 10%, 15%, and Over. Current obesity reports, 6(2), 187–194.
5. Ard, J., Fitch, A., Fruh, S. and Herman, L. (2021). Weight loss and maintenance related to the mechanism of action of glucagon-like peptide 1 receptor agonists. Advances in Therapy, 38(6), pp.2821-2839.
6. Wilding, J. P. H., Batterham, R. L., Davies, M., Van Gaal, L. F., Kandler, K., Konakli, K., Lingvay, I., McGowan, B. M., Oral, T. K., Rosenstock, J., Wadden, T. A., Wharton, S., Yokote, K., Kushner, R. F., & STEP 1 Study Group (2022). Weight regain and cardiometabolic effects after withdrawal of semaglutide: The STEP 1 trial extension. Diabetes, obesity & metabolism, 24(8), 1553–1564.
7. Aronne, L. J., Sattar, N., Horn, D. B., Bays, H. E., Wharton, S., Lin, W. Y., Ahmad, N. N., Zhang, S., Liao, R., Bunck, M. C., Jouravskaya, I., Murphy, M. A., & SURMOUNT-4 Investigators (2024). Continued Treatment With Tirzepatide for Maintenance of Weight Reduction in Adults With Obesity: The SURMOUNT-4 Randomized Clinical Trial. JAMA, 331(1), 38–48.

‍
‍