STYLE SHEET
GLOBAL CSS
COLORS
ANIMATIONS
MEDIA QUERY
SPACING SYSTEM

Hvorfor bare for helsepersonell?

Innholdet på disse informasjonssidene er kun rettet mot deg hvis du er lege, sykepleier eller farmasøyt, da det gjelder behandling med reseptbelagte legemidler.

Bekreft at du er helsepersonell (helsepersonell, sykepleier, lege, psykolog eller annen autorisert helsepersonell).

Tilbake til hovedsiden

Bekreft og fortsett

Helse og livsstil

Blodtrykk – en guide til normale verdier, høyt og lavt blodtrykk

Blodtrykket viser kraften i blodet når det pumpes ut i blodårene. Både høyt og lavt blodtrykk kan påvirke helsen din negativt, men høyt blodtrykk er spesielt bekymringsfullt. Hvis blodtrykket holder seg forhøyet over tid, øker belastningen på blodårene, noe som øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

Vektnedgang og sunne levevaner – som å spise et næringsrikt og balansert kosthold, være regelmessig fysisk aktiv og redusere alkoholforbruket – kan ofte bidra til å senke blodtrykket, men i noen tilfeller er det også behov for medisiner.

Blodtrykk – hva er det egentlig?

Blodtrykk er kraften som oppstår når blodet pumpes fra hjertet og ut i kroppens blodårer. Det er en livsviktig funksjon fordi det sørger for at oksygen og næring når alle organer og vev.

Hva påvirker blodtrykket?

Blodtrykket påvirkes av mange faktorer, både kroppslige og livsstilsrelaterte. Det stiger ofte med alderen fordi blodårene blir stivere, og arv kan gjøre noen mer utsatt for høyt blodtrykk. Kjønn og hormonbalanse spiller også en rolle – for eksempel har menn ofte høyere blodtrykk i yngre år, mens kvinner oftere får høyt blodtrykk etter overgangsalderen.

Nyrenes funksjon er også viktig, siden de regulerer blodtrykket blant annet ved å styre væskebalansen.

Livsstilen betyr mye

Livsstilen har stor betydning for blodtrykket. Et kosthold med mye salt, sukker og fett, høyt alkoholinntak, røyking og lite fysisk aktivitet kan alle bidra til økt blodtrykk.

Overvekt, langvarig stress og dårlig søvn påvirker også blodtrykket negativt. I tillegg kan blodtrykket variere midlertidig gjennom dagen avhengig av fysisk aktivitet, følelser, koffeininntak, graviditet eller bruk av visse legemidler som p-piller.

Hvordan måles blodtrykket?

Blodtrykk måles i millimeter kvikksølv (mmHg) og angis med to tall: systolisk trykk (overtrykk) og diastolisk trykk (undertrykk), for eksempel 120/70 mmHg. I dagligtale sier man “120 over 70”.

Det systoliske trykket viser hvor høyt trykket er når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen, mens det diastoliske trykket viser trykket når hjertet hviler mellom slagene og fylles med nytt blod.

Slik får du en nøyaktig måling

Den eneste måten å vite sikkert hva blodtrykket ditt er, er å måle det – for eksempel på et legekontor, enkelte apotek eller hjemme.

For mest mulig pålitelig resultat bør blodtrykket måles etter en kort hvilepause. Unngå kaffe, nikotin og fysisk anstrengelse før målingen. Sitt eller ligg komfortabelt med armen i hjertehøyde. Det er også lurt å gjøre flere målinger på ulike tidspunkter for et mer nøyaktig bilde.

Normale variasjoner – og lavt blodtrykk

Blodtrykket styres av nervesystemet og hormoner og varierer naturlig gjennom døgnet. Det stiger ved anstrengelse og synker i hvile.

Lavt blodtrykk (hypotensjon) er som regel ufarlig, men kan bli problematisk dersom det gir symptomer som svimmelhet eller tretthet, eller skyldes en underliggende sykdom. Ved plager som påvirker hverdagen bør man kontakte helsepersonell.

Høyt blodtrykk – hva skyldes det?

Høyt blodtrykk, eller hypertensjon, defineres som gjentatte målinger over 140/90 mmHg. Høyt blodtrykk kan ha mange årsaker – for de fleste er det en kombinasjon av flere faktorer.

Vanlige årsaker inkluderer overvekt eller fedme, stress, usunt kosthold med mye fett og sukker, og høyt alkoholinntak. Miljøfaktorer som støy, samt arv, kan også påvirke blodtrykket. Høyt blodtrykk kan også oppstå i graviditet, for eksempel som følge av svangerskapsforgiftning.

Forekomsten varierer med alder: blant yngre og middelaldrende er det vanligere hos menn, mens det hos eldre er noe vanligere hos kvinner.

Økende blodtrykk med alderen

Blodtrykket øker naturlig med alderen, særlig det systoliske. Hos noen skyldes høyt blodtrykk en underliggende sykdom, noe som er vanligere hos yngre med svært høye verdier. Årsaker kan være nyresykdom, hormonforstyrrelser eller bivirkninger av medisiner som p-piller. Graviditetskomplikasjoner og hormonelle tilstander kan også bidra.

En av verdens vanligste folkesykdommer

Høyt blodtrykk er svært vanlig globalt. Mange har forhøyet blodtrykk og trenger medisiner eller støtte til livsstilsendringer for å håndtere det. Siden høyt blodtrykk sjelden gir tydelige symptomer, kalles det noen ganger “den stille morderen”.

Ved svært høyt blodtrykk kan man få sterk hodepine og pustevansker – en alvorlig, men sjelden tilstand.

Hvorfor bør man unngå høyt blodtrykk?

Et normalt blodtrykk er viktig for at kroppen skal fungere som den skal. Forhøyet blodtrykk øker risikoen for sykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt, nyresykdom og demens.

Når bør man kontakte helsevesenet?

Hvis du er bekymret for blodtrykket ditt, kan du måle det for å se hva det viser. Dersom blodtrykket gjentatte ganger er over 140/90 mmHg, bør du kontakte helsepersonell.

Hvis blodtrykket er svært høyt – 180/110 mmHg eller mer – og du føler deg dårlig, har hodepine eller andre symptomer, bør du søke akutt hjelp. Det samme gjelder ved graviditet hvis blodtrykket gjentatte ganger måles til 140/90 eller høyere.

Hva kan du gjøre selv?

Hvis blodtrykket er lett forhøyet, kan livsstilsendringer ofte bidra til å senke det. Endringene senker kanskje ikke blodtrykket umiddelbart, men de reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom og bedrer helsen på lang sikt.

Regelmessig fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet har en tydelig blodtrykksenkende effekt. All bevegelse teller: gåturer, sykling, hagearbeid eller annen hverdagsaktivitet. Det er bra å være i aktivitet daglig.

Slutt å røyke og reduser alkohol

Tobakk og alkohol påvirker blodtrykket negativt. Å slutte å røyke og drikke mindre alkohol kan gi tydelige helsegevinster.

Spis sunt og bruk mindre salt

Et variert og næringsrikt kosthold med mye frukt, grønnsaker, magert protein og fullkorn er bra for blodtrykket. Det er også viktig å redusere saltinntaket, særlig hvis du har høyt blodtrykk.

Gå ned i vekt hvis det trengs

Dersom du har en usunn vekt, kan vektnedgang bidra til å senke blodtrykket og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Selv noen få kilo kan gjøre en stor forskjell — både for blodtrykket og for blodfett og blodsukker.

Håndter stress og sov nok

Stress og søvnmangel kan øke blodtrykket. Prøv å finne måter å slappe av på, for eksempel gjennom fysisk aktivitet, mindfulness eller avspenningsteknikker. God og regelmessig søvn er viktig for restitusjon.

Små endringer i hverdagen kan gi stor effekt over tid.

Medisinsk behandling

Noen ganger er ikke livsstilsendringer nok for å senke blodtrykket, og medisiner kan være nødvendig. Det finnes flere typer blodtrykksmedisiner, og ofte kombineres to eller flere for å nå målet. Valg av behandling avhenger også av alder, diabetes, arv, blodfettverdier, røyking og eventuell tidligere hjerte- og karsykdom.

Oppsummering

Blodtrykk er kraften som oppstår når hjertet pumper blod gjennom kroppen, og er en viktig indikator på hjerte- og karsystemets helse. Normalt blodtrykk er avgjørende, mens både for høyt og for lavt trykk kan påvirke helsen negativt. Høyt blodtrykk øker risikoen for blant annet hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt.

Blodtrykket påvirkes av alder, arv, hormoner, nyrefunksjon og livsstil. Det måles i mmHg og angis med to verdier: systolisk og diastolisk. 120/80 mmHg regnes som normalt, mens gjentatte målinger over 140/90 mmHg regnes som forhøyet.

Livsstilsendringer som fysisk aktivitet, sunt kosthold, mindre salt, røykeslutt, redusert alkoholinntak og stresshåndtering kan bidra til bedre blodtrykkskontroll. Hvis det ikke er nok, kan medisiner være nødvendig.


Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er oversatt ved hjelp av KI. Den originale engelske versjonen er hovedversjonen. Ved tvil gjelder den engelske formuleringen.

Artikkel gjennomgått av:
November 17, 2025

Flere artikler

Helse og livsstil
40 prosent mener fedme skyldes usunn livsstil
Helse og livsstil
Pasienttemaet hos Yazen – spesialiststøtte mot bærekraftig vekttap og en sunnere livsstil
Helse og livsstil
Er vekttap og fettap det samme?